"Sterk...?"
"Ja, sterk. Sånn mamma som har krefter"...
Velsigne deg, lille gutten. Du skulle bare visst hvor lite sterk jeg føler meg, spesielt på sånne tidlige morgener. Når hverken du eller jeg har fått søvnen helt ut av øynene ennå, men vi sitter uansett påkledd i en kald bil på vei til dagens gjøremål. Jobb og barnehage tar mesteparten av tiden vår, og jeg har lyst til å si dessverre. Misforstå meg rett, jeg er evig lykkelig for at jeg HAR en jobb å gå til, jeg har til og med to! Bare sånn for at vi skal kunne ha det LITT bedre, ha muligheten til å dra på en ekstra kosetur et sted, og ikke BARE tenke på regninger og utgifter. Og jeg jobber med glede!
Men noen ganger, og spesielt på sånne morgener. Når du sitter der trøtt, men som alltid smilende og blid, litt ruskete i stemmen, og tegner smilefjes i duggen på bilruta. Da vennen min, DA skulle jeg ønske jeg var sterk nok til å snu, til å forlate alt her hjemme, til å ta deg med på jordomseiling, på ferieturer til varmere strøk, på vandringer langs vannet på en fjern strand, på cafèbesøk hvor du fikk så mange kanelboller du bare orket å spise! Bare så vi kunne være sammen hver dag, hele dagen!
Jeg skulle ønske at jeg var sterk nok til å løfte deg gjennom livet, løfte deg helt til månen!
Men så er vi framme, og drømmeboblen sprekker igjen. Du løper avgårde med kamerater og vinker til meg i vinduet når jeg kjører videre. Jeg ser at du ler mot en ved siden av deg før jeg svinger ut, og vet at du har det godt denne dagen også. Og på veien videre finner jeg litt styrke allikevel. Styrke til en dag på kontoret, og til køen som snegler seg avgårde både til og fra jobb.
For jeg vet at når vi kommer hjem, så har jeg selskap i deg. Sliten, men glad og fornøyd. Med føttene i fanget mitt.
Da vet jeg at det går en dag til. En dag til med trøtte øyne og smilefjes på bilruta. Og så er det sengetid, og du legger armene dine rundt halsen min mens jeg synger nattasangen for deg, smal i øynene og bustete på håret.
"Du er den beste jeg vet om, den beste i verden!" hvisker jeg tett inntil deg.
"Det er du og mamma, det er du og".....
Da er jeg sterkere allikevel, sterkere for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar