En helg forbi...

Helgen går så alt for fort!
De helgene jeg ikke har selskap hjemme av S snegler timene seg avgårde, og jeg gjør alt jeg kan for å få tiden til å gå litt fortere. Allikevel føles det som en evighet til han er hjemme igjen.
Men så kommer "vår" helg igjen, og alle planer om lange late dager blir borte som dugg for solen!
Timene flyr avsted, og plutselig er det mandag morgen igjen.
Den som kunne trylle fram et par ekstra fridager:)

Jeg elsker følelsen av lørdagsmorgener. Når vi er litt trøtte, men ikke trøtte nok til å sove mer. Når vi kan hente en bok og ligge og lese litt. Hente noe småmat og bare nyte stillheten og vite at vi har FRI! Og jeg fryder meg når han spør om vi skal i barnehagen og jeg kan si nei, vi har fri, det er lørdag! Fryder meg over det store smilet og det tilfredse sukket når han strekker ut bena og blir liggende enda litt til.

Denne helgen har vært en sånn helg. Vi hadde absolutt ingen planer, og allikevel gikk dagene så alt for fort.
Sola varmet langt inn i sjelen, det var is, boller, kaffe, saft og lørdagsgodt på uteplassen. Ivrige føtter hoppet nesten hull i trampoline, sykler fikk testet farten, sandslott ble reist i sandkassa og skateboard hamret mot asfalten.
Skrubbsår ble blåst på, neser smurt med solkrem, flere skrubbsår ble blåst på og plaster og latter satt løst om hverandre.
Naboer kom til syne, kaker og kaffe gikk i skyttel mellom husene og til kvelden var det solvarme ansikter som smilte seg i søvn.
Det fortsatte på søndag med lokal fotballkamp, grillpølser og oppdagelsesferd langs stranda og blåveisjakt i vårvarme grøftekanter.

Et par jenter i nabolaget går gjennom et foreldrebrudd. De er stadig oppe på plassen hos oss og snakker med S, trekker ham på akebrettet i snøen, og hopper sammen med ham på trampolina på våren. Jeg tror de syns det er hyggelig å se litt etter ham. Denne helgen fikk vi snakket litt om mammaer og pappaer som ikke bor sammen, og de gikk smilende avgårde etter at de hadde fått en bolle, og jeg hadde fått en klem. Noen ganger er det kanskje OK å snakke med noen utenforstående som allikevel vet hvordan det er å føle seg litt alene og usikker? Jeg er glad de kom og spurte. Og jeg håper at de fikk et relativt fornuftig svar på det de lurte på.
Jeg er så glad for at gårdsplassen er full av barn både titt og ofte! Og jeg er glad for de stille, rolige stundene når en som gjerne vil være stor blir litt liten igjen, og kryper tett inntil i armkroken og bare vil sitte og hvile.

Med absolutt ikke noe planlagt fikk vi allikevel tiden til å gå denne helgen også. Vi er fylt opp til randen av deilig sol og fine minner vi kan lagre og bruke som påfyll resten av uka.

Til helgen er det vår tur igjen. Jeg gleder meg allerede!