Takk for sist!

Det har vært en stund siden sist innlegg, men som man sier...sånn går no dagan..

I pressen er det stadig innlegg om barn og oppdragelse. Jeg har barn i barnehage selv, og det er ikke noe jeg er overlykkelig for. Men for å få det til å gå rundt MÅ vi jo jobbe her i landet. Men dette innlegget satte spor i meg. Noen som er enige?



Jeg har blitt tante igjen siden sist også. I går var jeg på besøk hos lillesøster og hennes små. Stakkars lille vifterem, han har vondt i mage og nakke og får behandling to ganger i uka. Det er en mager trøst at det går over, i alle fall til jul, når man ser hvor knytete han er nå. Så jeg gynget og sang og løftet og bar... Og mens jeg gikk der med den bitte lille kroppen på armen gikk tankene tilbake til for snart fem år siden. Sånn som tida flyr! Den deilige lukten av baby, den myke myke huden og den overraskende sterke hånda som klemte til rundt fingeren min. Jeg skulle så gjerne tatt den vonde nakken og magen for ham! I mellomtiden får jeg gjøre som best jeg kan og hjelpe til med litt trilleturer og lån av storebroren hans som også gjerne vil ha litt tanteselskap.


Det ble forresten en fantastisk ferie vi dro på til Danmark i mai. Legoland, badeland, zoo og bondegård. Hvis det er noen som leter etter et godt og hyggelig sted å bo i nærheten av Billund, anbefaler jeg dette. Hyggelige verter, rene fine leiligheter, og 10 minutter å kjøre til all moroa. S fikk være med på kveldsstellet til dyrene hver dag, og gledet seg til Ole kom og banket på døra vår. Og for oss med kun intern GPS er det enkelt å finne fram.
Å reise på tur alene sammen med S er bare moro, vi stresset ikke med noe og tok det meste på sparket. Etter fulle dager på farta sovnet vi i høye senger med myke dyner og puter og ladet batterier som best vi kunne. Det var så deilig! Og en strålende fornøyd junior kunne trygt konstatere at han "elsker Danmark"!

Nå nærmer det seg ferie igjen, bare tre små dager så er det sommerferie. S har hatt ferie i to uker allerede, og er sammen med pappa`n sin. Det har vært to fryktelig lange uker. Det har med årene bygget seg opp et avhengighetssyndrom når det gjelder den gutten. Etter et par tre netter alene begynner søvnløsheten å melde seg. Underbevisst ligger jeg og lytter etter ham, og jeg er like skuffet hver gang jeg våkner og han ikke har kommet inn til meg i løpet av natten. Jeg vet han har det bra der han er, men det er allikevel bedre når han er hjemme. Jeg gleder meg til lange late fridager med det beste selskapet jeg kan ha!

På søndag er han 5 år. Sånn som vi skal feire!! :D